PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Samfunnssikkerhet og beredskap
  4. Egenberedskap: Slik klarer du deg i en krise

Egenberedskap: Slik klarer du deg i en krise

KORT FORTALT

  • Har du et beredskapslager hjemme, i tilfelle du må klare deg noen dager uten strøm, vann og internett?
  • Egenberedskap handler om hvordan hver enkelt av oss er rigget for en krise. På denne siden gir vi noen gode råd!
  • Not fluent in Norwegian? Check out this page.
Har du ikke peis? Hvis strømmen går, kan du for eksempel holde varmen ved å kle på deg lag på lag med klær, og bygge et telt av varme pledd i stua! På bildet ser vi en godt kledd Emilie som titter ut av et slikt telt.

Har du ikke peis? Hvis strømmen går, kan du for eksempel holde varmen ved å kle på deg flere lag med vinterklær, og bygge et telt av varme pledd i stua!

Vi lever i et av verdens tryggeste land. Likevel kan det oppstå kriser som gjør at vi som innbyggere må klare oss selv i noen dager. I hvert fall vi som er friske. De siste årene har vi i Norge opplevd pandemi og ekstreme værhendelser som har ført til ras og flom. Slike hendelser påvirker hverdagslivet til innbyggerne.

Når krisen rammer, må kommunen prioritere å bruke sine ressurser på de som trenger det aller mest. Derfor bør du ha det du trenger for å ta vare på på deg selv og dine nærmeste i noen dager i tilfelle strømmen går, vannet forsvinner, mobildekningen og internett faller ut, eller en annen slags krise inntreffer. Det er dette som kalles egenberedskap. Dersom flest mulig sørger for en god egenberedskap og har et lite lager hjemme, skaper vi et mer robust samfunn.

Hjelper det med duftlys, mon tro? Under egenberedskapsuka kan du følge med på hvor forberedt Emilie (23) er på et strømbrudd i sin loftsleilighet i Pedersgata. Følg med på Stavanger kommunes Instagram og Tiktok!!
Hjelper det med duftlys, mon tro? Under egenberedskapsuka kan du følge med på hvor forberedt Emilie (23) er på et strømbrudd i sin loftsleilighet i Pedersgata. Følg med på Stavanger kommunes Instagram og Tiktok!

Ha et lager hjemme

Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været eller andre forhold, må du kunne ta vare på deg selv i noen dager. For å dekke grunnleggende behov i minst tre dager trenger du varme, vann, mat, nødvendige legemidler, sanitærartikler og mulighet for å holde deg orientert om hva som skjer.

Dette bør alle ha hjemme:

  • Drikkevann: 3 liter vann per person per døgn (til drikke og matlaging)
  • Lommelykt/hodelykt med ekstra batteri
  • Fyrstikker og stearinlys
  • Førstehjelpsskrin og medisiner du er bruker. 
  • Langtidsholdbar mat, f.eks. pasta, knekkebrød og hermetikk. Husk boksåpner!
  • Stormkjøkken og ekstra gass
  • Varme klær (huset blir fort kaldt, hvis strømmen går)
  • Varme tepper/sovepose
  • Kontanter (i tilfelle bank- og betalingsterminaler ikke virker)
  • Verktøy: Hammer, spiker, multikniv og gaffateip til små reparasjoner i huset, hvis noe skulle bli ødelagt i ekstremvær.
  • Hold varmen med alternative varmekilder (ved-, gass- eller parafinovn). En god huskeregel er 30 liter ved per døgn.
  • Hold mobilen oppladet med batteridrevet mobillader (nødlader) og/eller USB-lader til sigarettenneruttak i bil.
  • Brannslukker
  • Radio med batteri
  • Toalettsaker, håndsprit, munnbind og søppelsekker (til nødtoalett) til nødvendig hygiene.
  • Det anbefales å ha jodtabletter for barn og voksne under 40 år, gravide og ammende. Kjøpes på apotek og tas etter råd fra myndighetene. 

Illustrasjoner av ting fra et beredskapslager

Vurder også om du bør ha:

  • Utstyr til baby (babymat, morsmelkerstatning, bleier, våtservietter for 72 timer) 
  • Kopier av pass, førerkort og kontaktlister
  • Mat og vann til familiens kjæledyr

Nyttig å ha under en krise

  • Kort og brettspill som får tiden til å gå
  • Sjokolade, nøtter og annen energi
  • Favorittleker og kosedyr

Illustrasjon av en vannkran og teksten: "72 timer uten"

Få enda flere tips hos direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: www.sikkerhverdag.no

Vi ble med hjem til beredskapsrådgiver Tore og sjekket 72-timers-lageret hans!

Slik lagrer du vann

Kjøp vannkanner av matkvalitetsplast, og rengjør beholderne godt med Zalo el.l. før langtidslagring av vann. Desinfiser gjerne beholderne årlig med litt klor. Skyll godt ut og fyll opp for ny langtidslagring.

Slik rengjør du beholderen:

Om jodtabletter

Kommunen har ansvar for å sørge for jodtabletter til barn og unge under 18 år, samt gravide og ammende, i tilfelle atomulykker. De som er under 40 år bør ta jodtabletter ved en atomhendelse for å forhindre at radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen og kan føre til kreft.

Skoler og barnehager har fått utdelt jodtabletter til alle elever og barnehagebarn i kommunen. Ved en atomhendelse vil tablettene bli delt ut i skoletiden når myndighetene gir beskjed om det, enten for inntak på skolen eller hjemme på et tidspunkt som myndighetene angir. Hvis det blir aktuelt å ta jodtabletter når skolene er stengt, kan tabletter hentes for barn og unge på alle ungdomsskolene i kommunen. Fordi det samtidig vil bli gitt råd om å holde seg innendørs i opptil 2 døgn, er det lurt å ha et lager av jodtabletter hjemme. De kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

I noen tilfeller vil myndighetene gi råd om at personer mellom 18 og 40 år også skal innta jodtabletter.  Alle under 40 år, gravide og ammende anbefales derfor også å ha jodtabletter liggende hjemme.

For mer informasjon se: Jodtabletter ved atomulykker – DSA

Her kan du holde deg oppdatert

Gode kilder til informasjon under en krise:

Norges Blindeforbund har sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) laget brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til blinde og svaksynte som leser punktskrift. Brosjyren er også tilgjengelig som lydfil. Egenberedskap for blinde og svaksynte

Planlegg i tide - lag din egen beredskapsplan

Lag din egen plan over dine nærmeste kontakter, også de som bor langt vekke. Tenk også gjennom om det er noen i ditt nærmiljø som du bør ha med på listen. Den planen du lager, kan du skrive ut og oppbevare i papir i tilfelle mobilnettet forsvinner. Skriv ned telefonnumre, og avtal på forhånd ulike steder dere kan møtes i krisesituasjoner. Kan hende dere må møtes på andre steder enn hjemme.

Vi har laget en mal i Microsoft Word som du kan bruke til din egen plan. 

Teksten "72 timer uten" og illustrasjon av en mobiltelefon

Tilfluktsrom i Stavanger

Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern til befolkningen i en beredskapssituasjon. Stavanger kommune har 11 tilfluktsrom:

Offentlige tilfluktsrom

Adresse

Kapasitet

Tjensvoll I

Olav Liljekransstien 20

380

Tjensvoll II

Hallingstien 38

380

Storaberget

Nedre Storaberget

5000

Grendaskolen sør

Jupiterveien 30

220

Grendaskolen nord

Ishallveien 32

200

Stavanger turnhall

Rektor Oldensgate 2

240

Lagårdsveien

Lagårdsveien 77

500

Paradis

Paradis 22

820

Strandsiden (p-plass)

Nedre Strandgate 33

4000

Valberg (p-plass)

Skagenkaien 29

5430

Tastavarden fjellhall

Eskelandsveien 35

3140


Se kart over offentlige tilfluktsrom her og les mer hos Sivilforsvaret.
I tillegg finnes det et stort antall private tilfluktsrom. Disse er bygget for de som normalt oppholder seg på eiendommen; for eksempel skoler, butikker, bedrifter og forsamlingslokaler.

 

Vanlige spørsmål

Hvorfor er egenberedskap viktig?
Norge er et av verdens tryggeste, stabile og mest moderne land. Vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Vi våkner opp i en varm bolig med rent vann i springen og nett på mobilen. Det har også gjort oss sårbare. Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær, som blant annet kan ramme forsyning av vann, strøm og mobilnett. Derfor bør vi allerede nå tenke over hvordan vi best mulig kan forberede oss dersom noe skulle skje.

I en krisesituasjon må hjelpen ut til de som trenger det mest. Det er derfor viktig at alle forbereder seg på en krise, slik at flest mulig kan klare seg selv i minst tre døgn. I tillegg til å ta vare på deg selv og din familie, bør du tenke gjennom om det er flere rundt deg som kan komme til å trenge din hjelp i en krise. Vi er alle en viktig del av samfunnets beredskap.

Hvilke kriser er det jeg skal forberede meg på?
Ekstreme hendelser kan forårsake en krise som kan få store konsekvenser. Strømmen kan forsvinne, mobilnettet kan slutte å fungere, vannforsyningen kan stoppe, vannet kan bli forurenset, veier kan bli stengt, og vareforsyningen kan stoppe opp. Hvis du forbereder deg er du bedre rustet til å møte slike utfordringer.

Hvordan vet jeg når det er en alvorlig krise?
Ved kriser, ulykker og ekstremvær er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. NRK P1 skal sikre informasjon til publikum ved en krise.

Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:

  • Ha en DAB-radio som går på batteri.
  • Ekstra sett batterier.
  • Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp mobiltelefon

I spesielle situasjoner kan Stavanger kommune varsle befolkningen gjennom SMS.

Sivilforsvarets varslingsanlegg med sirener skal varsle befolkningen ved akutt fare. Når tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene betyr det «viktig melding – lytt til radio» Hvis du hører dette signalet skal du søke informasjon. Via radio (NRK p1), tv og sosiale medier vil du få informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Sivilforsvarets varslingsanlegg blir brukt både i krig og fred.

Hvor kan jeg finne nærmeste offentlige tilfluktsrom?
Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern til befolkningen i en beredskapssituasjon. Stavanger kommune har 11 tilfluktsrom, se kart over offentlige tilfluktsrom her og les mer hos Sivilforsvaret. I tillegg finnes det et stort antall private tilfluktsrom. Disse er bygget for de som normalt oppholder seg på eiendommen; for eksempel skoler, butikker, bedrifter og forsamlingslokaler.

Hva er det viktigste jeg kan gjøre for å være forberedt?
Det er å tenke gjennom hva du/din familie trenger for å klare dere i en krise i inntil tre døgn. Snakk gjerne sammen om hva som er lurt å ha i huset og hva dere bør ta med dere dersom dere må evakuere. Se liste over anbefalt mat/utstyr og tilpass denne til dine behov.

Hvor lenge holder lagret vann seg?
Vann som oppbevares i ren, tett emballasje har tilnærmet ubegrenset holdbarhet. Bytt gjerne ut vannet en gang årlig. Vannet må oppbevares kaldt, mørkt og frostfritt.

Hvor lenge må vann koke for å bli rent?
Dersom det er mistanke om at vannet kan inneholde helsefarlige mikroorganismer, og at vannet derfor kan gi sykdom, vil du bli rådet til å koke vannet. Vannet må da fosskoke 1 minutt.

Hvor kan jeg få informasjon dersom strøm og internett blir borte lenge?
Du anbefales å ha en batteridrevet DAB-radio. NRK har et beredskapsansvar og vil sammen med Sivilforsvarets tyfonanlegg sørge for nødvendig informasjon til befolkningen i en nasjonal krise eller katastrofe. Lytt derfor til NRK P1. I en langvarig krise der strøm og internett er borte over tid, kan det bli nødvendig at kommunen oppretter et oppmøtested/informasjonssenter du kan oppsøke for å få nødvendig informasjon.

Kontaktinformasjon

Tore Rannestad

Beredskapsrådgiver
Avdeling for beredskap og samfunnsutvikling

E-post:
tore.rannestad@stavanger.kommune.no

Torstein Nielsen

Beredskapssjef

E-post:
torstein.nielsen@stavanger.kommune.no